Historikk
Her kan du lese hele historien bak Digre Transport. Fra hvordan det startet i 1937 med én enkelt lastebil, til den bedriften vi i dag har utviklet oss til. God lesing!
Ingvald Digre (1907-1985)
I mange ti-år har Digre-navnet vært knyttet til lastebil. Småbrukersønnen Ingvald Digre skulle ta over hjemgården Digregrinda, men ønsket heller å gå i sin onkel Ingebrigts fotspor. Ingebrigt hadde tidligere reist til Amerika og drev med kveghandel i tillegg til farmen sin. Ingvald takket nei til onkelens tilbud om å reise over. Han satset i stedet på kjøp og salg av okser her i hjemlandet. Han reiste rundt og kjøpte okser og sendte dem på toget til blant annet Oslo. Til dette formålet kjøpte han seg lastebil i 1937, en Ford. Etter hvert ble det stort sett lastebilkjøring Ingvald satset på. I tillegg til dreng og tøs var det kona Kjerstine som for det meste tok seg av gården.
Ingvald kjørte lastebil fram til begynnelsen på sytti-tallet. Da måtte han amputere foten. Clutsj-foten! Etter den tid fortsatte han en stund å kjøre hjullaster i Hovstad-grustaket i Singsås. Ingvald drev dette grustaket sammen med sønnen Ingmund, Arnt Huus og Bernt Hovstad. “Kjøre fort di der gamle gubban, du”, sa han da han møtte andre grusbiler under Aurakraft-utbyggingen i Sunndalen tidlig på sytti-tallet. Det var nok han som var den eldste, og sannsynligvis den som kjørte hardest også. Ingvald døde i 1985, og Kjerstine i 1990. De hadde sju barn – tre av dem ble sjåfører.
Ingmund Digre (1934)
Ingmund begynte å kjøre lastebil som 18-åring. På den tida var det nok enda vanskeligere enn nå å få til lønnsom lastebildrift. Ingmund var usikker om han skulle satse på lastebil. Så han møtte opp hos NSB og spurte på arbeid. “Sa De Digre?” Formannen på statsbanen hevet nok øyenbrynene litt. “Er det ikke dere som driver å konkurrerer med jernbanen og kjører gods fra Trondheim til Singsås da?”, spurte formannen. Ingmund måtte svare bekreftende på det, men opplyste samtidig at det var lite å tjene på dette og at de vurderte å slutte hvis han fikk seg annet arbeid. “Hvis vi ansetter deg setter Digre bare ny mann på vogna si, og så går det like ille”, svarte formannen. Slik gikk det til at Ingmund kjøpte seg en gammel Leyland i 1961 og begynte å kjøre melkespann. Året etter kjøpte han seg en ny Bedford. Sist på 60-tallet kjøpte han tømmerbilen til svogeren sin, Jens Malum, og tok over tømmertransporten. Kjell, broren til Ingmund, tok over tømmerkjøringen i 1972, og da melkekjøringen gikk over på tank først på sytti-tallet, sluttet Ingmund med dette også.
I 1973 begynte Ingmund å kjøre celluloseflis fra Støren Sag & Høvleri AL til Ranheim Papirfabrikk. Transporten foregikk med en Magirus Deutz med flispåbygg og to-aksla tilhenger, alt med baktipp. Bilen hadde 230 hk og var nok ikke noen fartsmaskin i Klett-bakkene. Men noen større bil fantes knapt i Gauldalen da bilen var ny. I 1976 ble Støren Sag & Høvleri til Støren Trelast AS og hadde egen transport. Ingmund tok over utkjøringen av trelast fra saga rundt til kunder i Midt-Norge. Samarbeidet vedvarer den dag i dag. Men på grunn av at Støren Trelast ble overtatt i 2008 av Kjeldstad Sagbruk & Høvleri i Selbu, kjører vi i dag trelasten fra Støren på oppdrag fra Trondheim Transportsentral. I tillegg har Ingmund og de andre gamlekara kjørt utallige sekker med kraftfor, gjødsel og sement. I en årrekke kjørte de også NKL-varene til de fleste samvirkelagene mellom Melhus og Singsås, ofte med åpen bil. Ellers var det med Ingmund som med andre landsens lastebileiere på denne tiden; han kjørte alt det var mulig å få til å ligge på et lastebilplan – fra flyttelass til grus.
Ingmund gikk av med pensjon i 2001, men er fremdeles ofte å finne bak rattet i en Digre-bil. Et par av sjåførene som kjørte for Ingmund på 60- og 70-tallet kjører fortsatt for oss. Arvid Sagen har nå vært Digre-sjåfør i godt over 40 år. Ingar Digre har sammenlagt, inkludert en periode med egen lastebil, også omtrent like lang tid på baken. Ingmund har sammen med sin kjære Ingeborg tre gutter og to jenter. Ingeborg er den som har gjort det mulig for Ingmund å legge ned såpass mange arbeidstimer med lastebil gjennom et langt arbeidsliv. Av barna er tre av dem å finne igjen i dagens Digre Transport, mens eldste dattera er gift med en annen av bygdas lastebileiere og er involvert i driften der.
Sider: 1 2
